Den 12. mann

I fotballsammenheng omtales ofte den 12. mann. Hvem er det?

Som over gjennomsnittet fotballinteressert er jeg engasjert både som fotballmamma, men også som supersupporter. Det var en traurig affære i ett drøyt år pga pandemien som slo over oss som en flodbølge og stengte ned alt man var vant med å bruke fritida på. Når endelig samfunnet åpnet igjen, forsiktig til å begynne med, men denne høsten for fullt, viste den 12. manns seg i sitt ess på tribuna.

Jeg har vært med Herrelaget i 4.divisjon på alle kamper denne høsten, og det er ganske fascinerende å se at Eide stiller med flere tilskuere på bortebane enn hjemmelaget gjør i flertallet av kampene. På hjemmebane er vi suverene, ingen over ingen ved siden av!

«Ekspertkommentatorene» er der, til tider høylytte og med kommentarer som både irriterer, men som også sprer latter. Supersupporterne som heier, klapper og river seg i håret er der. Setefyllerne er der, de ble med fordi mange andre av vennene er der, det er sosialt å sitte på tribuna. «The up and comings» er der, det er gutta de ser opp til som spiller, og drømmen om at en dag er det deres tur sitter høyt i motivasjonen. Ungene er der, de som spiller fotball bak mål hele kampen og som nesten går glipp av scoringene fordi de akkurat satt den i krysset selv. Gammelkara er der, det er de som har flere hundre kamper og utallige dugnadstimer for klubben opp gjennom åra, og som er genuint fotballinteresserte. De kan vel også titulere seg som «ekspertkommentatorer». Vi har mammaer og pappaer som er der fordi deres unge håpefulle spiller, ikke egentlig så fotballinteresserte alle, men jeg stiller jo opp for min sin! Alle disse er så viktig for at klubben vår lever! De skaper liv og røre!

Det diskuteres om hendelser på banen, hvem er skadet, er hen i form, hvem bør få starte og hvor på banen, hvem bør byttes ut, og inn. Dommere, motspillere og trenere. Var det frispark eller offside? Som regel kraftig uenige med dommeravgjørelsen hvis det går mot vårt lag, applauderende når det er for. Historier fra de gamle gode dager, da alt var bedre. Lokalderbyer, gule og røde kort, om spillere som utmerket seg og som er verd å huske. Slik blir tribunekulturen i den store fotballfamilien videreformidlet fra gammel til ung.

Vi har jo virkelig fått erfare hvordan det er å se kamper uten tilskuere på tv, der vi omtrent kan høre når en teipbit blir revet av rullen! Det er ikke slik vi vil ha det, og heldigvis har vi det ikke slik mer heller.

Ettermiddager og kvelder på kunstgrasbanen vår har ett eget liv. Det yrer av store og små på banene og på tribuna. Det lukter nystekte vafler og kaffe fra kiosken, det løses verdensproblemer på tribuna. Her er det godt og trygt å være, her skapes fotballglede! Her skapes vennskap og kunnskap. På tvers av alder og bakgrunn. Her er plass til alle.

HEIA EIDE, vi skaper fotballglede!